Barnekor

Er assistentleder i St. Olav barnekor i Oslo, noe som pleier å være ganske gøy. Men her om dagen måtte jeg ha de alene, og, for å si det sånn, det var bare fire stykker som satt rolig på stolene sine....

Flere av de fant nemelig ut at de bodde i bakvendtland, det vil si at man sitter når man egentlig skal stå, ligger når man skal sitte, tar på seg skoa bakfram, gauler når man skal være stille osv. osv.....

Men alikevel klarer rampungen å smelte hjertet mitt helt når de synger "Oppstått er Jesus, Hurra, Hurra!!!"

Spranget

For to uker siden var Kristine Maria med på Spranget, En fortellerkonkuranse for å få en bolk på programmet på fortellerfestivalen i mai.

Hun kom ikke videre, men følte selv at hun gorde det bra, og er stolt.
Dette er historien hun fortalte:

Da jeg var lita så hadde vi et gult feriehus som lå ikke så langt fra sjøen på Stokkasjøen.For å komme oss dit måtte vi kjøre bil i halv annen time og ta ferge i en halvtime. Og når vi kjørte av fergen kjørte vi opp en asfaltvei, inn på en grusvei og inn til det gule Feriehust vårt. Det sto på ei stor tomt, og på den store tomta sto det tre hus til. Det var garasjen, Uthuset - som vi kalla skøtet, også var det hytta som onkelen min bodde i da han var der. Og rundt de fire husene var det en stor hage med Jordbærland, en potetåker, ripsbærbusker, solbærbusker og stikkelsbærbusker. Og i mellom det gule feriehuset vårt og garasjen var det en liten grusplass, og der pleide jeg, storesøstra mi og storebroren min å leke. Vi lekte bom bom blekkboks, Sisten, og hoppa tau, men det som var aller artigst å gjøre på den plassen var å ta ut trillebåra av garasjen og trille rundt på hverandre. Om vi var heldige så fikk vi lov til å gå ut av hagen og ut på grusveien, følge den til asfaltveien, gå ned asfaltveien, rundt en sving og kom da til vannet. Der var fergekaia, og ved siden av den var det ei lita brygge og ved siden av brygga lå fjera og på den fjera var det mange store naus. Og i den fjæra pleide vi å bade. Og en dag var jeg , Storesøstra mi og storebroren min og bada der sammen med Pappa. Storebroren min som heter Bjørn-Tore var sju år og kunne svømme helt selv, storesøstra mi som heter Anne-Marit var fem år og kunne nesten svømme helt selv hun bare måtte ha sånne gule blåser på armen, men jeg, jeg var bare tre år og kunne ikke svømme, og derfor så hang jeg på ryggen til pappa når de tre svømte rundt. Også ville Anne-Marit og Bjørn-Tore hoppe fra brygga, men det fikk ikke jeg lov til. Og så satte pappa meg opp på brygga også sa han "nå må du se på når anne-Marit og Bjørn Tore hopper." Også hoppa Anne-Marit også hoppa Bjørn-Tore også løfta pappa dem opp igjen også hoppa de på nytt. Og jeg syns egentlig at det var litt kjedelig å se på dem , så da begynte jeg å plaske med beina mine i vannet. Jeg nådde akkurat ned i vannet med tærne og plaska og plaska og det lagde sånne fine plaskelyder. Jeg ville lage sånne fine lyder med henna mine også og lente meg frem. Det var litt langt ned så jeg nådde ikke helt og strekte meg litt lenger frem. og jeg nådde og plaska, men da var jeg så langt fremme at jeg fikk overvekt og falt uti vannet. Jeg begynte å synke, og prøvde å skrike , men det gikk ikke. Jeg prøvde å puste, men det gikk ikke. Hjerte mitt begynte å slå fort og jeg så at overlata ble lenger og lenger opp. Alt jeg kunne høre var en høy pipelyd, og jeg lukka igjen øynene og kjente at kroppen min sank lenger og lenger ned. Så kjente jeg noen ta tak under armene mine, men jeg turde ikke å se. Jeg ble ført oppover og kjente at hodet mitt brast overflata, og jeg kunne puste inn og åpnet øynene mine. Det var pappaen min som hadde løftet meg opp. Han holdte meg hardt fast svømte til land og der tulla han meg inn i et håndklede også sa han "stakkars lille Kristinemora mi" også bar han meg opp asfaltveien, inn grusveien og inn i det gule feriehuset vårt. der la han meg på sofaen og la et ullpledd over meg også gikk han på kjøkkenet og laga kakao. Så kom storesøstra mi og storebroren min og satte seg sammen med meg, og sammen drakk vi kakao og spiste boller.